Sandra Messel - Erasmus-student i Frankrike - student i Frankrike

Heldigvis viste Toulouse seg å være en nydelig by, mitt eget lille Paris: små, trange gater, en stor elv, fortauskafeer, boulangerier på hvert hjørne, og dessuten full av sjarmerende franskmenn. Det har lenge vært en trend å si at franskmenn er sære og lite åpne mot omverden, men mitt inntrykk er langt i fra dette.

Jeg valgte å studere på fransk. Målet var å være fransk student, ikke følge et tilpasset program, og det gjennomførte jeg. Riktignok kostet det meg mange timer over bøkene og mange timer med spørrende blikk i store forelesingssaler. Men følelsen av å mestre språket, avlegge eksamen i flere fag og bestå, var verdt hvert sekund. Jeg vil likevel understreke hvor mye enklere det er når man faktisk bor i det landet hvor alle snakker språket. Å lære språk på videregående eller kveldskurs kan ikke sammenlignes.

Erasmus-studenter har en tendens til å henge sammen, noe jeg opplevde som veldig hyggelig. Man treffer mennesker fra hele Europa som er i akkurat samme situasjon som deg selv, og flere av disse er mine gode venner i dag. Fellen her er at man ofte kan ende med å snakke engelsk sammen, slik at utbyttet av oppholdet minskes. Vi bestemte oss første dagen for at vi skulle snakke fransk sammen, og på den måten hjalp vi hverandre videre. Målet mitt var likevel å leke fransk et semester, og sport er alltid en god måte å komme i kontakt med mennesker på.

Jeg er håndballspiller og kvalifiserte meg til å spille på universitetslaget. I Toulouse finnes over 100 000 studenter, og håndball er en av de største sportsgrenene, heldigvis for meg. I Oslo finnes det to til tre studentlag, mens i Toulouse har de innbyrdes serier bare mellom universitetene. Plutselig sto jeg med et helt håndballag av franske venninner, noe som gjorde at opplevelsen av mitt franske semester nærmet seg det perfekte. Sport er en sosial aktivitet, og jeg trivdes meget godt på laget. Vi trente sammen to ganger i uken, dro på utflukter i helgene, spilte kamper på torsdager, og ellers fikk jeg ta del i de franske studentenes hverdag. De sære franskmennene måtte jeg lete lenge etter, derimot møtte jeg åpne og glade mennesker med stor tålmodighet til tross for at jeg ikke kunne svare like raskt under kamp som man kanskje skulle ønske. Trening gjør likevel mester.

Jeg skal ikke glorifisere opplevelsen av å flytte utenlands. Man er langt borte, til tider alene, det er fryktelig mye å sette seg inn i og tilpasse seg, og man kan til tider føle håpløshet. Men ingenting i verden er morsommere enn å mestre og forstå. Husk hva man svarer hvis venner har vært utenbys noen uker: «Har det skjedd noe mens jeg var borte?» «Nei, egentlig ikke». Får man derimot spørsmål om hvordan tiden utenlands var, kan man sitte i dager og fortelle, ikke bare om opplevelser derfra, men også om planer om «reunion» og reiser til andre Erasmus-studenters hjembyer.

Erasmus-programmet gir deg en fribillett ut i verden. Har du sjansen, ikke la den gå fra deg. Toulouse er min absolutte favorittby i verden, og jeg håper du finner din.