Erik Engblad - Erasmus-student i Frankrike - student i Paris

Selv om også Balzac, Baudelaire og Proust har sin sjarm, er det moderne fransk litteratur som frister mest.

– Jeg har oppdaget en litterær organisasjon som heter Oulipo, som har vakt såpass interesse at jeg vurderer å skrive masteroppgaven om den. Nordmenn fortjener å høre mer om Oulipo, fastslår Engblad.

Litteratur som lever
Oulipo driver med noe som vel fort kunne kalles «vanskelig tilgjengelig poesi». Men ikke sånn i Paris, forsikrer Engblad. Oulipo arrangerer månedlige forelesninger, gratis og åpne for alle, og det strømmer på med folk.

– Det er et voldsomt sug etter kunst og kultur her. Folk på metroen leser poesi og tung litteratur. På norske busser leser man i beste fall Dagbladet. Det er en inspirerende å oppleve at det jeg studerer ikke er dødt eller perifert. Litteratur lever.

Møteplass Parismus
Parismus er en studentdrevet organisasjon ved Sorbonne, en møteplass for universitetets Erasmus-studenter. Parismus tilbyr all mulig praktisk informasjon og organiserer kulturelle og sosiale arrangementer.

– Parismus er en super måte å bli kjent med andre og komme inn i et miljø. Alle vil jo det samme: få venner, føle seg trygge. Selv har jeg fått venner fra mange land.

Da snakker vi om et internasjonalt studentmiljø i Paris. Noe helt annet er det å skulle bli integrert i det franske. På den fronten kan ikke Engblad melde om stor suksess, selv om han har blitt litt kjent med en og annen franskmann.

– De tar ikke selv initiativ. Sånn er det bare. De ser ikke på deg når de snakker, de ser på øret ditt. Det er litt merkelig. Selve undervisningsformen, med mye forelesninger og lite prosjektarbeid, legger heller ikke til rette for sosial kontakt. Men dette er ikke noe stort problem. Jeg tenker at sånn er det, så får jeg gjøre det beste ut av det.

Språklig suksess
Språk derimot, på det feltet kan Engblad melde om stor suksess.

– Jeg husker den aller første dagen her, da jeg stotret på fransk med taxisjåføren. Siden har jeg brukt fransk hver eneste dag og har hatt en voldsomt stigende kurve. Det vokser jeg på.

Om Erik Engblad skulle forestille seg en kort tidsreise framover og se tilbake på et avsluttet studieopphold i Paris, hva tror han blir stående som viktigste utbytte?

– Jeg har fått en helt annen språklig selvtillit som jeg kan utnytte på masternivå og som også er etterspurt i arbeidslivet. Jeg har fått mange nye venner. Og så er det noe med å få nye perspektiver ved å bo utenlands. Man ser at det går an å gjøre ting på ulike måter. Man trenger ikke alltid å haste av gårde. Og man griper seg stadig i å gruble over spørsmål som: Hva er viktig her i livet?