Marte Gerhardsen - Erasmus-student i Nederland - student i Amsterdam

Marte Gerhardsen blir begeistret når hun forteller om tiden som Erasmus-student i Nederland. Etter Amsterdam fortsatte hun på London School of Economics (LSE) før hun fikk jobb i Utenriksdepartementet. Siden jobbet hun ved den norske ambassaden i Indonesia og fikk deretter stillingen hun har i dag, som generalsekretær i bistandsorganisasjonen Care.

– Jeg synes det er meningsfylt å jobbe med internasjonale spørsmål. Både i Amsterdam og London ble jeg eksponert for internasjonale miljøer, og fikk venner fra mange land. Jeg er sikker på at diskusjoner og sene kvelder med studiekamerater fra ulike land var med å forberede meg på en internasjonal karriere.

Norge er rart

Det skjer så mye utenfor Norge som er spennende, mener Gerhardsen. Vel så viktig som det faglige, er møter med mennesker av ulike nasjonaliteter.

– Jeg bodde med folk fra hele verden. Da ser du Norge litt i perspektiv og oppdager at verden kan sees på ulike måter. I den store sammenhengen er det Norge som er rart. Vi er et lite land på mindre enn fem millioner mennesker og det ernesten ingen som er som oss. Å studere i utlandet er å åpne øynene og se verdien i andre samfunn, og samtidig ha det gøy.

Selv om norske universiteter holder høyt nivå og internasjonalisering foregår også her hjemme, mener hun at det å bo i utlandet gir en ekstra dimensjon.

– Du møter en helt annen måte å jobbe på. Vi hadde mye mer oppgaver, diskusjon og krav til aktiv deltakelse enn det jeg var vant til fra Blindern. Du får sjansen til å se at ting kan gjøres på andre måter enn hos oss. Dessuten gir det noe å bo i et miljø hvor man ikke skjønner alle kodene, hvor språket er annerledes. Selv Nederland og England er ikke så likt Norge som vi kanskje tror. Å ha opplevd å være utlending er en god erfaring.

Språk aller viktigst

Gerhardsen er ikke i tvil om at utenlandsoppholdene hennes har vært avgjørende i forhold til karrieren hun har hatt.

– Jeg var i et læringsmiljø som fokuserte på internasjonale beslutningsprosesser. På LSE skrev jeg en oppgave om hvordan EU ble en foregangsaktør på klima og hvordan de interne prosessene i EU gjorde at de tok de posisjonene de gjorde. Den oppgaven gjorde at jeg fikk jobb i UD. Erfaringene fra UD gjorde at jeg ble hentet hit til Care. Sånn skjer det.

Rent karrieremessig har språk vært det aller viktigste, slik Gerhardsen ser det.

– Å få engelsk skikkelig inn og ha engelsk som arbeidsspråk, har vært det viktigste. Språk er ikke lenger en barriere, det har jeg hatt veldig nytte av. Jeg skulle gjerne kunnet enda flere språk, sier Gerhardsen, som foruten engelsk snakker både indonesisk og litt fransk.

Tør å være sårbar

Som arbeidsgiver i en internasjonal organisasjon ser hun også nytten i at jobbsøkerne har forsøkt seg i utlandet.

– Det sier litt om nysgjerrighet. Man våger å prøve nye ting, gå inn i noe man ikke helt behersker. Å være utlending er å eksponere seg på litt skumle arenaer. Når vi ansetter folk tillegges det vekt, for det sier noe om indre ”drive”. Du tør å gi slipp på tryggheten, du tør å stille deg litt sårbar.

Tekst & Foto: Truls Brekke