Anders August Kittilsen - Erasmus-student i Østerrike - student i Wien

– Jeg ble invitert til et Erasmus-seminar i Lund i Sverige for å motta trofeet som markerte at jeg var plukket ut som den norske student nummer to million. Det hele var litt absurd, smiler Kittilsen.

– Hva var grunnen til at du ville reise ut å studere?
– Det var tre grunner; jeg hadde lyst på forandring, litt i overført betydning var jeg lei av å sykle den samme veien til skolen hver dag. Jeg hadde lyst å prøve noe nytt. Dessuten ville jeg lære språk, helst tysk. I kreative fag er ikke språk nødvendigvis en hindring, i germanske språk bruker vi mange av de sammen begrepene. I tillegg var skiinteressen min en viktig faktor – det er mange fjell i Østerrike.

Med ski til Wien

– Hva fikk deg til å velge akkurat Wien som destinasjon?
– Det er jo så mange steder å velge mellom. Jeg valgte et sted som ga meg en backup-plan i tilfelle jeg ikke skulle finne meg til rette. I Østerrike er det mange fjell og muligheter til å drive med skisport, tenkte jeg. Jeg visste ingenting om Wien fra før. Da jeg kom dit var det veldig varmt og hvor var fjellene? Det var en togtur på tre timer til nærmeste fjell, så det var en liten strek i regninga. Men man gjør jo det beste ut av det, så det ble en del toging. Toging i Europa er suverent og ganske billig, jeg reiste blant annet til Bratislava og Budapest.

Wien skulle til slutt vise seg å bli et godt valg. Kittilsen kommer fra Siljan i Telemark og elsker skikjøring, noe han gjerne deler med andre.Før han reiste fra Norge hadde han ingen planer om å ende opp som skiinstruktør i en liten fjellbygd i Østerrike. Like fullt gikk skjedde nettopp det: hele januar gikk med til å lære opp middelaldrende damer å kjøre telemark.

– Etter én måned på bygda lærte jeg endelig å snakke tysk. Jeg forsto tysk godt før det, men det var ikke før jeg kom tilbake på skolen igjen at jeg virkelig kunne uttrykke meg.

Designet el-motorsykkel

– Hvordan var ditt møte med universitetet i Wien?
– Fordelen med å være norsk student i Europa er at studiene er litt forsinka der i forhold til hjemme. Det gjør at man får tid til å lande litt og oppleve ting før studiene kommer i gang. Førsteinnrykket av universitetet var egentlig litt shabby. Jeg kom ganske uforberedt og det hele begynte med at jeg ikke hadde tatt høyde for at man teller etasjer annerledes på tysk enn på norsk. Da jeg endelig fant frem til rett etasje møtte jeg en gjeng som satt litt laidback og ventet ute på gangen. Det viste seg å være klassen min. Det vil si, vi var ikke inndelt i klasser, alle gikk sammen uansett trinn. Hele studiet var organisert annerledes enn hjemme. Vi jobbet i grupper og med prosjekter. Det var veldig bra fordi man blir presset til å bli kjent med de andre og de mindre erfarne lærte av de som var kommet lenger. Likevel opplevde jeg at det tok tiden frem til jul før vi ble skikkelig kjent.

– Kan du gi et eksempel på et prosjekt dere jobbet med?
– Vi skulle designe en el-motorsykkel. Resultatet ble veldig godt mottatt og ble brukt på universitetets nettsider, på åpningssiden. Siden sykkelen var rød, endret universitetet bakgrunnsfargen på nettsidene til rød slik at det skulle matche sykkelen. Resultatet av det hele var at skolen min, AHO, i Oslo fikk flere søkere fra universitetet i Wien, det var god markedsføring …

Frihet og selvdisiplin

– Hvordan var møtet med andre utvekslingsstudenter?
– Generelt var det slik at de jeg ble kjent med ikke hadde noe kjennskap til universitetet på forhånd, alle reiste på måfå. Det var positivt, for hadde man visst om alle detaljer hadde man kviet seg mer for å reise. Men det er slående hvor gjennomgående det er at ingen Erasmus-studenter jeg har møtt angrer, uansett hvor de reiser har de masse igjen for det. Med Erasmus er tross alt det meste ordnet og tilrettelagt.

– Hva tror du er årsaken til at ikke flere drar ut med Erasmus?
– Én grunn kan være at reise er mote og at Europa fremstår som kjedelig sammenlignet med andre eksotiske reisemål, folk er mer eventyrlystne og vil reise lenger. Også er det kanskje litt typisk norsk; jeg har det bra som jeg har det. For studenter som er i slutten av studiene sine er kanskje studiekvalitet en viktig faktor, de blir skeptiske til om de kan få den samme kvaliteten ute som hjemme. Men ute får man en enorm frihet som krever selvdisplin, det vokser man masse på, påpeker Kittilsen.